Unngå varmetap når du dykker

Det er lett å glemme at varmetapet er mye høyere under vann enn på land – hele 20 ganger raskere! Årsaken ligger i hvordan kroppen vår tilpasser seg omgivelsestemperatur. Kroppen har en innebygd mekanisme som reduserer blodstrømmen når luften rundt oss på land er kald. Denne mekanismen fungerer godt et stykke på vei når vi er omgitt av luft. Men når vi er omgitt av vann, settes mesteparten av denne reguleringsmekanismen ut av spill. Dette skjer fordi vann har en mye større såkalt «termisk kapasitet» enn luft. Vann fører varme bort fra kroppen mye raskere enn luft. Derfor fryser vi fortere i vann enn i luft.

Så hva gjør vi for å slippe å fryse under vann?

1. Vær varm når du starter dykket

Pass på at du ikke stresser, og at du har høyt nok energinivå i kroppen. Det handler om dagsform, og det handler om å ha spist skikkelig. Vær systematisk og planmessig når du skifter. Hvis du skifter utendørs om vinteren er det ekstra viktig å ikke tillate deg selv å begynne å fryse. Bruk lue og votter om vinteren. Det er også veldig viktig at du holder deg tørr på hender, føtter og ikke minst på hodet.

2. Velg drakt etter omgivelsene

Det er fort gjort å undervurdere effekten av varmetapet som skjer i vann. Særlig når du kommer fra Norge til varmere strøk er det lett å velge en for tynn drakt. Vi har laget en guide som gir deg våre anbefalinger for drakttype og -tykkelse til forskjellige temperaturer i omgivelsene.

3. En våtdrakt som er for stor har nesten ingen effekt

Når du har din egen drakt er du jo kjent med passform og isoleringsevne. Når du skal kjøpe deg en våtdrakt er det kjempeviktig at du ikke gir deg før du finner en drakt som passer perfekt. Den skal sitte tett, men ikke for stramt. Den skal ikke hindre bevegelse. Særlig hvis du leier våtdrakter er dette en utfordring. Men bruk tid. Ikke la deg presse til å akseptere en drakt som er for stor. Bruker du for stor drakt kommer du garantert til å fryse. Dykkesport er nøye på dette, og hvis du vurderer å kjøpe deg en ny våtdrakt er det viktig å starte med å ta korrekte mål. Bruk vår størrelsesguide. Klikk her.

4. Bruk hette!

Varmetapet er spesielt stort i halsregionen og hodet. Mellom 20 og 40 prosent av varmetapet skjer i hals og hodet. Årsaken er enkel. Det er denne delen av kroppen som har den høyeste blodgjennomstrømningen. Da er det også blodet her som avgir mest varme til omgivelsene. 

Derfor skal det ikke så mye til før vannet er så kaldt at hette er det rette svaret. En hette med litt vid krave har også en annen funksjon. Den forhindrer vanngjennomstrømming fra halsen i en våtdrakt. Vi har hetter for de fleste bruksområder. Klikk her for å se utvalget.

5. Dybde har en negativ effekt på neopren

Neopren har en fantastisk isoleringsevne i vann. Men med økende omgivelsestrykk komprimeres neoprenet raskt. Resultatet er at drakten mister evnen til å holde deg varm. Jo dypere du går, jo mer komprimert blir drakten. Når du kommer ned til 30 meter er det i praksis ikke mye isolering igjen. Dette bør du ta hensyn til når du planlegger dykket ditt. Kanskje skal du holde deg grunnere for å få et lenger og mer komfortabelt dykk.

6. Få av deg den våte drakten

Etter endt dykk er du våt. Drakten er også våt. Det som skjer i sol og vind er at vannet fordamper fra draktens overflate. Konsekvensen er at varme trekkes ut av kroppen. Det er fort gjort å tenke at du vil beholde våtdrakten på etter som du kanskje bare skal ha overflateintervall på en snau time. Rådet er: Ta den av og få på deg tørre klær. Dypt varmetap er mye kraftigere ved å beholde drakten på enn det du opplever gjennom å ta på deg en halvtørr våtdrakt før neste dykk. Tørk bestandig våtdrakten med innsiden ut først.

Similar Posts

  • Oppstigningshastighet

    Du har sikkert registrert at det er mange praksiser og meninger om oppstigningshastighet etter et dykk. Noen følger retningslinjene om maks 10 meter per minutt. Andre heller til 18 meter per minutt. Flere og flere forholder seg til dykkecomputeren, som forteller og varsler om oppstigningshanstighet. «Følge-med-på-boblene» er også en metode mange bruker. Men hvor kommer…

  • |

    Hvor mye skal vingen kunne løfte?

    Hvor mye skal vingen kunne løfte? Vinge-BCD’er for fritidsdykking er populære fordi de gir god trim og en følelse av frihet. Når man snakker om størrelser på vinger, refererer man til løftekapasitet – altså hvor mye vekt vingen kan holde flytende når den er helt full av luft. Men hvor mye skal vingen kunne løfte?…

  • |

    Tørrdrakt: Trilaminat eller neopren?

    Tørrdrakt-guiden: Skal du velge trilaminat eller komprimert neopren for norske forhold? Fryser du under vann, forsvinner dykkegleden umiddelbart. Norge byr på fantastisk dykking med krystallklart vann og mektig natur, men den bitende kulden krever riktig utstyr for at du skal være trygg og komfortabel. Uten dette, blir gleden redusert og risiko for skader øker. Derfor…

  • |

    Dykkelykten

    Hvordan velge riktig dykkerlykt for norske forhold? Å utforske det norske undervannslandskapet uten en skikkelig lykt er som å gå på fjelltur i stummende mørke. Enten du dykker i de dype fjordene ved Sandefjord eller utforsker tareskogen langs Vestlands-kysten, er lyset din viktigste kilde til både sikkerhet og farger. En god dykkerlykt henter frem de…

  • |

    Våtdrakt til fridykking

    Det finnes en rekke våtdrakter til fridykking, laget av forskjellige materialer, fôr og farger. Denne artikkelen vil gi en kortfattet forklaring til forskjellige typer våtdrakter og hva du skal se etter når du velger våtdrakt for fridykking. Det er tre hovedtyper av drakter til fridykking: Open cell Semidry Våtdrakt De ser vanligvis temmelig like ut…