Tørrdrakter

Å velge tørrdrakt er gjerne den største enkeltinvesteringen du gjør i dykkeutstyr – og den som forlenger dykkesesongen din mest. I norske farvann, der vanntemperaturen store deler av året ligger et sted mellom 4 og 16 grader, er en tørrdrakt det som avgjør om du dykker hele året eller bare om sommeren. Under finner du det du trenger for å velge riktig type, riktig størrelse og riktig tilbehør – slik at drakten faktisk holder deg tørr og varm dykk etter dykk.

Hvorfor tørrdrakt i norske farvann?

En tørrdrakt lukker deg helt inne i et lufttett lag og lar deg justere isolasjonen selv, ved å velge tykkelse på undertøyet (vamsen) etter årstid. Det gjør at du kan dykke komfortabelt i alt fra sommertemperert sjø til isdykking, og det er hovedgrunnen til at de fleste norske dykkere før eller siden går fra våtdrakt til tørrdrakt.

Skalldrakt eller neopren – hvilken type passer deg?

De aller fleste tørrdrakter i salg i dag er enten skalldrakter (også kalt trilaminat- eller membrandrakter) eller komprimert neopren. Valget påvirker både komfort, vedlikehold og pris.

Skalldrakt (trilaminat/membran)

Bygget opp av flere lag laminert stoff uten egen isolasjonsevne. Drakten er lett, tørker raskt og endrer ikke oppdrift med dybden, siden materialet ikke komprimeres. Du styrer all varme selv via undertøyet, og drakten gir vanligvis mer bevegelsesfrihet. Populær til teknisk dykking, vrak- og huledykking og som reisedrakt.

Komprimert neopren

Neoprenet er presset under høyt trykk før drakten sys, slik at det gir noe isolasjon i seg selv og en tettere, mer elastisk passform. Drakten er gjerne tyngre og bruker lengre tid på å tørke enn en skalldrakt, og kan gi en liten endring i oppdrift på dypt vann. Til gjengjeld oppleves den av mange som mer robust og behagelig direkte mot kroppen.

Hva bør du velge?

	Skalldrakt	Komprimert neopren
Vekt og tørketid	Lett, tørker raskt	Tyngre, tar lengre tid å tørke
Isolasjon	Ingen – kommer fra undertøy	Noe iboende isolasjon
Bevegelsesfrihet	Stor	God, noe tettere
Passer godt til	Teknisk dykking, reise, hyppig bruk	Rekreasjonsdykking, isdykking, fotografering

Vi går grundigere gjennom forskjellene – inkludert mansjettvalg og vedlikehold – i Tørrdrakt-guiden: skalldrakt eller neopren for norske forhold?. Er du usikker, hjelper vi deg gjerne å veie behovene dine mot hverandre før du bestemmer deg.

Riktig størrelse og passform

En tørrdrakt som ikke passer, koster deg både komfort og sikkerhet – for stram bremser bevegelse og sirkulasjon, for stor gir luftlommer og dårligere temperaturkontroll.

Standardstørrelse eller mål-/skreddersydd drakt

Mange merker tilbyr både faste standardstørrelser og drakter sydd etter dine egne mål. Skal du bruke tykk vams om vinteren, bør du velge (eller måltas for) en størrelse som har plass til det tykkeste undertøyet du planlegger å dykke i – ikke bare det du bruker til vanlig.

Mansjetter og tetninger

Mansjettene rundt hals og håndledd er det som holder drakten tett, og finnes typisk i latex, neopren eller silikon. Latex gir tettest passform og enklest utskifting, neopren tåler mer røff behandling, mens silikon er et mellomting som mange synes er behagelig mot huden.

Fastsittende sokker eller løse tørrdraktstøvler

De fleste tørrdrakter leveres med innebygde tørrdraktsokker som du bruker sammen med separate tørrdraktstøvler utenpå. Noen få modeller har fast montert støvel. Sørg for at det er plass til tykkelsen på sokkene/vamsen du faktisk skal bruke, uten at foten blir stram i støvelen.

Undertøy under tørrdrakten (vams)

Siden en tørrdrakt i seg selv gir liten eller ingen isolasjon (spesielt skalldrakter), er det undertøyet – vamsen – som avgjør hvor varmt du har det. Tykkelsen velges etter vanntemperatur og hvor lenge du planlegger å være i vannet; se vårt utvalg av vams for å finne riktig tykkelse til sesongen du skal dykke i.

Ventiler, vekt og oppdrift

En tørrdrakt har en inflatorventil (for å tilføre luft og motvirke klem/"squeeze") og en eksosventil (for å slippe ut luft ved oppstigning). Fordi luft i drakten også påvirker oppdriften, må du regne med å justere blyvekten din når du går fra våtdrakt til tørrdrakt – og øve på ventilbruken i rolige former før du tar den med på dypere dykk.

Vedlikehold og levetid

Etter hver dykketur

Skyll drakten – både utvendig og innvendig i glidelåsen – i ferskvann etter bruk, og la den tørke godt luftet og ute av direkte sollys. Smør glidelåsen jevnlig med egnet glidelåsvoks eller -smøring for å holde den tett og myk.

Service, tetting og reparasjon

Mansjetter, glidelås og eventuelle lekkasjer er det som normalt går først på en tørrdrakt. Med jevnlig service og rask utskifting av slitte tetninger kan en god tørrdrakt vare i mange sesonger – ta kontakt med oss hvis du er usikker på om drakten din trenger service.

Trenger du kurs for å dykke med tørrdrakt?

Tørrdrakt håndteres annerledes enn våtdrakt, spesielt når det gjelder oppdriftskontroll og ventilbruk. Er du ny med tørrdrakt, anbefaler vi et tørrdraktkurs (for eksempel PADI Dry Suit Diver) før du drar på egen hånd – ta gjerne kontakt med oss for råd om kurs i ditt område.

Ofte stilte spørsmål om tørrdrakter

Hvor lenge varer en tørrdrakt?

Med jevnlig skylling, tørking og service på mansjetter og glidelås kan en tørrdrakt vare i mange år – selve materialet ruster ikke, det er tetningene som normalt må skiftes underveis.

Kan jeg bruke tørrdrakt til fridykking eller snorkling?

Tørrdrakter er i praksis laget for apparatdykking. Til fridykking og snorkling er en tettsittende våtdrakt eller en spesialtilpasset fridykkerdrakt et bedre valg, siden tørrdrakter er mer voluminøse og upraktiske uten pusteapparat.

Passer tørrdrakt for nybegynnere?

Ja, men vi anbefaler at du får litt dykkeerfaring med våtdrakt først og deretter tar et tørrdraktkurs, siden oppdriftskontrollen er annerledes enn det du er vant til.

Hvordan oppbevarer jeg tørrdrakten mellom sesongene?

Rengjort og helt tørr, gjerne hengende på en bred kleshenger (ikke i en pose eller sammenkrøllet), og unna direkte varme eller sollys som kan tørke ut gummi og tetninger.

---