Dykking i kaldt vann: Trygt når sjøen er under 10 °C

I februar holder sjøen ved Færder fyr i snitt bare 1 grad. Likevel er det nettopp da mange av oss får årets beste dykk: Sikten er ofte strålende, båtene ligger på land, og stillheten under vann er nesten total. Forskjellen på et fantastisk og et farlig vinterdykk handler sjelden om flaks. Den handler om hvor godt du kjenner kroppen din, utstyret ditt og marginene dine.

Vi i Dykkesport er aktive dykkere med base i Sandefjord, og vi dykker selv i norsk vintervann. I denne artikkelen forklarer vi derfor hva som faktisk skjer med kropp og utstyr når vannet er kaldt. I tillegg får du konkrete råd som gjør vinterdykket både tryggere og mer behagelig.

Hva regnes som kaldt vann?

Dykkebransjen har et overraskende presist svar. Den europeiske standarden for pusteventiler, EN 250:2014, definerer kaldt vann som alt under 10 °C. Ventiler som er godkjent for kaldt vann, testes ved 4 °C og merkes EN250A, mens ventiler som ikke er godkjent, skal merkes «>10°C» (Scubapro, brukermanual for pusteventiler).

Etter den definisjonen dykker vi i kaldt vann store deler av året i Norge. Ifølge Store norske leksikon var normaltemperaturen i sjøen ved Færder 1 °C i februar, mens Lindesnes lå på 3 °C og Hellisøy i Vestland på 4 °C i den kaldeste måneden. Tallene gjelder riktignok normalperioden 1961–1990, og Havforskningsinstituttet dokumenterer at vintertemperaturene i Skagerrak har ligget høyt siden slutten av 1980-tallet. Vintersjøen ligger likevel godt under 10-gradersgrensen.

Samtidig er kaldt vann ikke bare et vinterfenomen. Om sommeren varmes først og fremst de øverste metrene opp, og under sprangsjiktet møter du ofte langt kaldere vann. Vår erfaring fra dykk i Sandefjordsfjorden er at temperaturen kan falle under 10 grader allerede på 15–20 meter, selv i juli. Derfor bør du velge utstyr ut fra temperaturen på bunnen, ikke i overflaten.

Slik reagerer kroppen på kaldt vann

Kuldesjokket de første minuttene

Det første som skjer, er en refleks. Når kaldt vann treffer huden, utløser kuldereseptorene et ufrivillig gisp, rask pust, høyere puls og økt blodtrykk (Datta og Tipton, 2006). Ifølge fysiologen Mike Tipton avtar denne kuldesjokkreaksjonen etter et par minutter, og deretter blir pusten igjen viljestyrt (Tipton, 2024). I tørrdrakt og hette treffer kulden bare en liten del av huden, og dermed blir reaksjonen mildere. Likevel er rask og ukontrollert pust det siste du ønsker på vei ned.

Derfor lønner det seg å ta det rolig i overflaten. Legg ansiktet i vannet, pust rolig på ventilen i et halvt til ett minutt, og start nedstigningen først når pusten har roet seg. Grepet er enkelt, men vi ser at det gir tryggere nedstigninger, særlig for dykkere som er nye i vintervann.

Kalde hender og hyppig vannlating

Deretter trekker blodårene i hud, armer og bein seg sammen, slik at mer blod samles rundt hjertet og lungene (DAN). Kroppen beskytter dermed de viktigste organene, men fingrene blir stive og klossete. Det betyr at du mister finmotorikk akkurat når du trenger den til inflator, klips og tørrdraktventiler. Vi går grundigere inn på løsningene i artikkelen Fryser du på hendene?.

Den samme mekanismen forklarer hvorfor du ofte må tisse etter et kaldt dykk. Kroppen tolker nemlig det økte blodvolumet sentralt som et væskeoverskudd, og nyrene øker urinproduksjonen (DAN). Drikk derfor godt før og mellom dykkene, og vær forsiktig med kaffe, siden koffein forsterker effekten.

Hodet tar mer enn sin andel

Hodet fortjener også oppmerksomhet, men av en annen grunn enn mange tror. Den kjente påstanden om at 20–40 prosent av varmen forsvinner gjennom hodet, stemmer nemlig ikke. En studie fra University of Manitoba viste derimot at når hodet ble senket i 17 grader varmt vann, økte det totale varmetapet med bare 11 prosent, mens kjernetemperaturen falt langt raskere enn varmetapet skulle tilsi (Pretorius mfl., 2008). En god hette er med andre ord en av de rimeligste sikkerhetsinvesteringene du kan gjøre.

Pusteventilen er den største tekniske risikoen

Når luften strømmer ut av flasken og trykket reduseres i førstetrinnet, faller temperaturen kraftig. I vann under 10 grader kan det derfor danne seg is i ventilen, og resultatet er som regel en friflyt som tømmer flasken raskt. Velg derfor alltid en ventil merket EN250A til vinterdykk, helst med miljøforseglet førstetrinn som holder vannet borte fra mekanismen.

I tillegg setter standarden en grense som få dykkere kjenner til. En EN250A-ventil er nemlig ikke beregnet for at to dykkere puster fra samme førstetrinn samtidig dypere enn 30 meter eller i vann under 4 °C (Scubapro, brukermanual). Et vanlig oktopusoppsett dekker med andre ord ikke en luftdelingssituasjon i norsk vintervann. Når vannet er under 4 grader, anbefaler vi derfor to uavhengige førstetrinn på en flaske med dobbeltkran.

Gode vaner reduserer risikoen ytterligere. Oppbevar ventilen varmt frem til du monterer den på flasken, og unngå store luftuttak på én gang – for eksempel å fylle vest og tørrdrakt mens du puster tungt. Høy luftstrøm kjøler nemlig førstetrinnet raskt (Scubapro, brukermanual). Vår erfaring er dessuten at du bør unngå å teste luftdusjen unødvendig når lufta på land er under null.

Hos Dykkesport fører vi pusteventiler fra ledende merker som Apeks, Aqualung og Scubapro, valgt nettopp for norske forhold. Se for eksempel Apeks MTX-RC, som er konstruert for ekstrem kulde, eller Scubapro MK19 EVO og Aqua Lung LEG3ND. Uansett hvilken ventil du velger, bør den ha fått service hos et autorisert verksted før vintersesongen starter.

Vær varm på vei opp – kulde og trykkfallssyke

Kulde påvirker også risikoen for trykkfallssyke, og her er forskningen tydelig. Den amerikanske marinens dykkerforskningsenhet (NEDU) gjennomførte 400 kontrollerte forsøksdykk og fant at dykkerne som var varme under dekompresjonen, hadde klart lavest risiko (TDI om Gerth mfl., 2007). En økning på rundt 9 grader i vanntemperatur under dekompresjonen hadde omtrent samme effekt som å halvere bunntiden.

Den mest risikable kombinasjonen er derimot å være varm på bunnen og kald på vei opp (Gerth, 2015). Kroppen tar nemlig opp mer nitrogen når den er varm, men kvitter seg dårligere med det når den er kald. Derfor bør du avslutte dykket mens du fortsatt er varm, i stedet for å vente til du skjelver på sikkerhetsstoppet. Bruker du varmevest, bør du dessuten spare varmen til oppstigningen og sikkerhetsstoppet.

Planlegg vinterdykket med større marginer

Kaldt vann krever mer av både kropp og luftforsyning. Kroppen jobber hardere for å holde varmen, tykke hansker gjør enkle oppgaver tregere, og i tørrdrakt bruker du luft både til oppdrift og isolasjon. Derfor planlegger vi selv vinterdykk med større luftreserve og kortere bunntid enn tilsvarende dykk om sommeren.

Avtal i tillegg et tydelig vendepunkt med makkeren din, både for luft og for kulde. Blir én av dere kald, avslutter dere dykket – uten diskusjon. Sørg også for varme klær, tørt skift og varm drikke på land, slik at dere varmer dere opp mellom dykkene. Gå til slutt gjennom utstyret før sesongen, gjerne med vår utstyrssjekk.

Er du ny i kaldt vann, bør du skynde deg langsomt. Start med korte og grunne dykk, og øk lengden i takt med at du blir trygg på drakt, hansker og oppdrift. Et tørrdraktkurs gir deg dessuten et solid grunnlag for trim, oppdriftskontroll og nødprosedyrer.

Utstyret som gjør vinterdykket til en nytelse

Med riktig utstyr er kaldt vann ikke et hinder, men en invitasjon. En tørrdrakt med god vams holder kroppen varm, mens en tykk hette og tørrhansker tar seg av de mest utsatte områdene. Du finner flere detaljer i artiklene Hvordan holde varmen under dykk? og Tørrdrakt: trilaminat eller neopren?, og i utstyrsguiden for dykking i Norge.

Til vinterdykk anbefaler vi en hette på 7–10 mm, for eksempel Waterproof H2 5/10 mm Polar Evoluted eller BARE Elastek 7 mm med smal krave til tørrdrakt. Til hendene gir tørrhansker som Waterproof Biovyn eller OMG Nordic Blue med ullvante inni den beste varmen. Foretrekker du våthansker, er en 7 mm trefingervott som Fourth Element 7 mm et godt alternativ.

Dykkesport AS er en norsk faghandel med base i Sandefjord. Vi er selv aktive dykkere, vi fører ledende merker som Apeks, Aqualung, Scubapro, Waterproof, BARE og Fourth Element, og vi gir råd basert på erfaring fra norske forhold. Er du usikker på hva du trenger, kan du kontakte oss, så hjelper vi deg å sette sammen utstyr som tåler den norske vinteren. Du kan også lese mer om Dykkesport.

Ofte stilte spørsmål om dykking i kaldt vann

Hvor kaldt vann kan man dykke i?

Med tørrdrakt, god isolasjon, kaldtvannsgodkjent pusteventil og riktig opplæring kan du dykke i vann helt ned mot frysepunktet. Sjøvann fryser først rundt –1,8 °C, og Havforskningsinstituttet har målt –1,77 °C i overflaten ved Lista. Den reelle grensen er derfor sjelden vannet, men utstyret, erfaringen og planen din.

Trenger jeg en egen pusteventil til vinterdykking?

Ja. Velg en ventil merket EN250A, som er testet for vann under 10 °C. Dykker du i vann under 4 °C, anbefaler vi dessuten to uavhengige førstetrinn, fordi standarden ikke dekker to dykkere på samme førstetrinn i så kaldt vann.

Hva gjør jeg hvis pusteventilen friflyter?

Hold deg rolig, for du kan fortsatt puste fra en ventil som friflyter ved å la overskuddsluften strømme ut av munnviken. Signaliser deretter til makkeren, bytt til reserveventilen og steng kranen til førstetrinnet som friflyter, dersom du har to uavhengige. Avslutt så dykket med en kontrollert oppstigning. Øv gjerne på prosedyren i trygge omgivelser før vintersesongen.

Kan jeg dykke i våtdrakt om vinteren?

Det er mulig, men vi anbefaler det ikke for vanlige fritidsdykk i norsk vintervann. En semidrydrakt med integrert hette fungerer godt store deler av året, men når vannet nærmer seg 5 grader, gir en tørrdrakt med riktig vams langt større sikkerhetsmargin.